Bokmålsordboka
miniatyr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en miniatyr | miniatyren | miniatyrer | miniatyrene |
Opphav
gjennom fransk; fra middelalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive, tegne med mønje’Betydning og bruk
- (fargelagt) forbokstav eller illustrasjon i gamle håndskrifter
- (portrett)bilde i svært liten målestokk
Faste uttrykk
- i miniatyri svært lite format
- familien er et samfunn i miniatyr