Bokmålsordboka
midlertidig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
midlertidig | midlertidig | midlertidige | midlertidige |
Opphav
jamfør imidlertidBetydning og bruk
som gjelder en kortere periode;
foreløpig (1), provisorisk
Eksempel
- dette problemet er kun midlertidig og forbigående;
- en midlertidig ansatt
- brukt som adverb
- ordningen gjelder midlertidig