Bokmålsordboka
-messig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| -messig | -messig | -messige | -messige |
Opphav
fra tysk , av Mass ‘mål, måte’Betydning og bruk
etterledd i sammensetninger: som er i samsvar med, ligner på eller er særegent for det som førsteleddet nevner;
i ord som bagatellmessig, rettmessig og standsmessig