Bokmålsordboka
merkesmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en merkesmann | merkesmannen | merkesmenn | merkesmennene |
Opphav
norrønt merkismaðrBetydning og bruk
i norrøn tid: høy hirdembetsmann;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en merkesmann | merkesmannen | merkesmenn | merkesmennene |