Bokmålsordboka
merian
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en merian | merianen | merianer | merianene |
Opphav
av middelalderlatin maiorana; omdannet av latin amaracus ‘merian’Betydning og bruk
plante med lodne, grå blad og hvite eller fiolette blomster i leppeblomstfamilien, brukt som krydder;
Origanum majorana