Bokmålsordboka
avskrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avskrekke | avskrekker | avskrekka | har avskrekka | avskrekk! |
| avskrekket | har avskrekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | den/det avskrekka + substantiv | avskrekka + substantiv | avskrekkende |
| avskrekket + substantiv | avskrekket + substantiv | den/det avskrekkede + substantiv | avskrekkede + substantiv | |
| den/det avskrekkete + substantiv | avskrekkete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- været avskrekket oss;
- han lar seg ikke avskrekke av noe