Artikkelside

Bokmålsordboka

menisk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en meniskmeniskenmeniskermeniskene

Opphav

fra gresk ‘halvmåne’, av mene ‘måne’

Betydning og bruk

  1. hver av to nymåneformede bruskskiver i kneleddet
  2. krum overflate på væske i et smalt rør