Bokmålsordboka
meningsbryting, meningsbrytning, meiningsbryting, meiningsbrytning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en meiningsbryting | meiningsbrytingen | meiningsbrytinger | meiningsbrytingene |
| en meiningsbrytning | meiningsbrytningen | meiningsbrytninger | meiningsbrytningene | |
| en meningsbryting | meningsbrytingen | meningsbrytinger | meningsbrytingene | |
| en meningsbrytning | meningsbrytningen | meningsbrytninger | meningsbrytningene | |
| hunkjønn | ei/en meiningsbryting | meiningsbrytinga | meiningsbrytinger | meiningsbrytingene |
| ei/en meiningsbrytning | meiningsbrytninga | meiningsbrytninger | meiningsbrytningene | |
| ei/en meningsbryting | meningsbrytinga | meningsbrytinger | meningsbrytingene | |
| ei/en meningsbrytning | meningsbrytninga | meningsbrytninger | meningsbrytningene | |
Betydning og bruk
diskusjon mellom personer med ulike syn
Eksempel
- hindre fri meningsbryting