Bokmålsordboka
medløper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en medløper | medløperen | medløpere | medløperne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som slutter seg til en (politisk) gruppe uten egen overbevisning