Bokmålsordboka
maurer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en maurer | maureren | maurere | maurerne |
Opphav
av latin Maurus ‘nordvestafrikaner’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritanierBetydning og bruk
i middelalderen: araber som holdt til i middelhavsområdet, særlig i Spania