Artikkelside

Bokmålsordboka

maurer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en maurermaurerenmaureremaurerne

Opphav

av latin Maurus ‘nordvestafrikaner’, av gresk mauros ‘svart, mørk’; jamfør mauritanier

Betydning og bruk

i middelalderen: araber som holdt til i middelhavsområdet, særlig i Spania