Bokmålsordboka
matvett
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et matvett | matvettet | matvett | matvettamatvettene |
Betydning og bruk
evne til å holde seg frampå der det er mat å få;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et matvett | matvettet | matvett | matvettamatvettene |