Bokmålsordboka
matthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en matthet | mattheten | mattheter | matthetene |
| hunkjønn | ei/en matthet | mattheta | ||
Betydning og bruk
- det å være kraftløs, medtatt;jamfør matt (2, 2)
Eksempel
- matthet i blikket;
- føle mattheten sige innover seg
- det å være uten glans
Eksempel
- glassets matthet