Bokmålsordboka
matte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en matte | matten | matter | mattene |
| hunkjønn | ei/en matte | matta | ||
Opphav
gjennom lavtysk; fra latinBetydning og bruk
- madrasslignende underlag for turn, bryting og lignende
- som etterledd i ord som
- gressmatte
Faste uttrykk
- holde seg på mattate seg rimelig og sømmelig;
beherske seg