Bokmålsordboka
avruste 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avruste | avruster | avrusta | har avrusta | avrust! |
| avrustet | har avrustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avrusta + substantiv | avrusta + substantiv | den/det avrusta + substantiv | avrusta + substantiv | avrustende |
| avrustet + substantiv | avrustet + substantiv | den/det avrustede + substantiv | avrustede + substantiv | |
| den/det avrustete + substantiv | avrustete + substantiv | |||
Opphav
jamfør ruste (2Betydning og bruk
ruste (2, 2) ned;
avskaffe militærvesenet