Bokmålsordboka
mastodont
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mastodont | mastodonten | mastodonter | mastodontene |
Opphav
nydanning av gresk mastos ‘kvinnebryst’ og odus, genitiv odontos, ‘tann’; på grunn av noen brystlignende utvekster på kinntennene til dyretBetydning og bruk
- utdødd snabeldyr av slekta Mastodon
- i overført betydning: kjempe (1, 1), koloss (2)
Eksempel
- en mastodont av et byggverk