Artikkelside

Bokmålsordboka

marsk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en marskmarskenmarskermarskene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

flatt, leiret og fruktbart kystområde som er oppstått ved avleiringer fra havet