Bokmålsordboka
margstjele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å margstjele | margstjeler | margstjal | har margstjålet | margstjel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| margstjålen + substantivmargstjålet + substantiv | margstjålet + substantiv | den/det margstjålne + substantiv | margstjålne + substantiv | margstjelende |
Betydning og bruk
gjøre svak, maktstjele
Eksempel
- samlivsbrudd kan margstjele livsgnisten;
- føle seg margstjålet