Bokmålsordboka
marabu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marabu | marabuen | marabuer | marabuene |
Opphav
gjennom portugisisk; fra arabisk murabit ‘eneboer’Betydning og bruk
vestafrikansk stork;
Leptoptilus crumeniferus