Bokmålsordboka
mantilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mantilje | mantiljen | mantiljer | mantiljene |
Opphav
av spansk mantilla, diminutiv av manta ‘teppe, kappe’; beslektet med mantelBetydning og bruk
stort, trekantet sjal av silke eller kniplinger som hører til den spanske kvinnebunaden