Bokmålsordboka
mansjett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mansjett | mansjetten | mansjetter | mansjettene |
Opphav
gjennom fransk , diminutiv av manche ‘erme’; av latin manus ‘hand’Betydning og bruk
- bred linning nederst på et erme
- krage på lysestake eller stempel;jamfør lysmansjett
Faste uttrykk
- støte noen på mansjettenefornærme noen