Bokmålsordboka
mannsterk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
mannsterk | mannsterkt | mannsterke | mannsterke |
Betydning og bruk
med stort følge eller i stor flokk;
i stort antall, tallrik
Eksempel
- en mannsterk norsk delegasjon
- brukt som adverb:
- møte mannsterkt opp