Artikkelside

Bokmålsordboka

mani

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en manimanienmaniermaniene

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra gresk mania ‘raseri’

Betydning og bruk

  1. i psykiatri: oppstemthet med sterk selvbevissthet og virketrang
  2. sterk, ensidig lyst eller interesse;
    Eksempel
    • ha mani for kortspill;
    • jogging kan bli en ren mani