Bokmålsordboka
manesje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en manesje | manesjen | manesjer | manesjene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk maneggio, av maneggiare ‘ri en hest’Betydning og bruk
(sirkelformet) ridebane, scene i et sirkus
Faste uttrykk
- tilbake i manesjentilbake til tidligere aktivitet eller virksomhet
- etter et langt fravær i politikken, var hun tilbake i manesjen