Bokmålsordboka
mandrill
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mandrill | mandrillen | mandriller | mandrillene |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
ape med kort hale og med sterke farger på huden i ansiktet hos hannen;
Mandrillus sphinx