Bokmålsordboka
avlytte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avlytte | avlytter | avlytta | har avlytta | avlytt! |
avlyttet | har avlyttet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
avlytta + substantiv | avlytta + substantiv | den/det avlytta + substantiv | avlytta + substantiv | avlyttende |
avlyttet + substantiv | avlyttet + substantiv | den/det avlyttede + substantiv | avlyttede + substantiv | |
den/det avlyttete + substantiv | avlyttete + substantiv |
Betydning og bruk
lytte til (noe en egentlig ikke skal høre), ofte med bruk av tekniske hjelpemidler
Eksempel
- telefonen blir avlyttet;
- politiet avlytter leiligheten