Bokmålsordboka
makramé, makrame
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en makrame | makrameen | makrameer | makrameene |
| en makramé | ||||
| makraméen | makraméer | makraméene | ||
| intetkjønn | et makrame | makrameet | makrame | makrameamakrameene |
| et makramé | makramémakrameer | |||
| et makramé | makraméet | makramémakraméer | makraméamakraméene | |
Opphav
gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘håndkle’; fra arabisk miqramah ‘slør’Betydning og bruk
teknikk i håndarbeid der en lager mønster av tråder som blir knyttet sammen på forskjellige måter
Eksempel
- lage seg et belte i makramé