Bokmålsordboka
majestet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en majestet | majesteten | majesteter | majestetene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘storhet’, av maior ‘større’Betydning og bruk
tittel for monarker og deres ektefeller
Eksempel
- Hans Majestet Kongen;
- Hennes Majestet Dronningen;
- Deres Majestet
Faste uttrykk
- i ensom majestetuten selskap;
med avstand til andre;
alene- sitte i ensom majestet på rommet sitt;
- fullføre løpet i ensom majestet