Bokmålsordboka
maharaja
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en maharaja | maharajaen | maharajaer | maharajaene |
Uttale
maharadˊsja; maharaˊdsjaOpphav
gjennom hindi; fra sanskrit , av maha ‘stor’ og raja ‘konge’Betydning og bruk
indisk fyrstetittel