Bokmålsordboka
magre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å magre | magrer | magra | har magra | magr!magre! |
magret | har magret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
magra + substantiv | magra + substantiv | den/det magra + substantiv | magra + substantiv | magrende |
magret + substantiv | magret + substantiv | den/det magrede + substantiv | magrede + substantiv | |
den/det magrete + substantiv | magrete + substantiv |
Betydning og bruk
- gjøre mager
Eksempel
- magre seg
- bli mager
Eksempel
- pasienten magrer av;
- hun hadde magret betraktelig