Bokmålsordboka
avlokke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlokke | avlokker | avlokka | har avlokka | avlokk! |
| avlokket | har avlokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avlokka + substantiv | avlokka + substantiv | den/det avlokka + substantiv | avlokka + substantiv | avlokkende |
| avlokket + substantiv | avlokket + substantiv | den/det avlokkede + substantiv | avlokkede + substantiv | |
| den/det avlokkete + substantiv | avlokkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lokke (1 ut av
Eksempel
- prøve å avlokke ham en hemmelighet;
- avlokke en tilståelse