Bokmålsordboka
lyste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lyste | lyster | lysta | har lysta | lyst! |
| lystet | har lystet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lysta + substantiv | lysta + substantiv | den/det lysta + substantiv | lysta + substantiv | lystende |
| lystet + substantiv | lystet + substantiv | den/det lystede + substantiv | lystede + substantiv | |
| den/det lystete + substantiv | lystete + substantiv | |||
Opphav
norrønt lysta; av lystBetydning og bruk
ha lyst på, ha lyst til
Eksempel
- gjør som du lyster
Faste uttrykk
- lyste etterha lyst på;
begjære- han er en mann som lyster etter makt