Bokmålsordboka
luring 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en luring | luringen | luringer | luringene |
Betydning og bruk
lur (4, 1) person
Eksempel
- han er litt av en luring;
- en liten luring
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en luring | luringen | luringer | luringene |