Bokmålsordboka
lugar
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lugar | lugaren | lugarer | lugarene |
Opphav
fra spansk ‘plass, rom’; samme opprinnelse som lokaleBetydning og bruk
- lite oppholds- og soverom på båt
- som etterledd i ord som
- mannskapslugar
- større oppholdsrom eller salong på skip, særlig passasjerfartøy
- som etterledd i ord som
- røykelugar