Bokmålsordboka
linde 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en linde | linden | linder | lindene |
Opphav
norrønt lindi; opprinnelig ‘bast av lind’Betydning og bruk
om eldre forhold: langt bånd til å vikle om noe, særlig til å svøpe spedbarn, eller til pynt