Bokmålsordboka
avhente
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avhente | avhenter | avhenta | har avhenta | avhent! |
| avhentet | har avhentet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avhenta + substantiv | avhenta + substantiv | den/det avhenta + substantiv | avhenta + substantiv | avhentende |
| avhentet + substantiv | avhentet + substantiv | den/det avhentede + substantiv | avhentede + substantiv | |
| den/det avhentete + substantiv | avhentete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- gjenglemte saker kan avhentes på hittegodskontoret