Bokmålsordboka
avhenge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avhenge | avhenger | avhang | har avhengt | avheng! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avhengt + substantiv | avhengt + substantiv | den/det avhengte + substantiv | avhengte + substantiv | avhengende |
Opphav
fra tyskFaste uttrykk
- avhenge avha til vilkår eller grunnlag;
bero på- det avhenger av mange ting;
- alt avhenger av svaret hans