Bokmålsordboka
liflig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| liflig | liflig | liflige | liflige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| lifligere | lifligst | lifligste |
Opphav
fra lavtysk, av lief ‘kjær’Betydning og bruk
herlig, behagelig, god
Eksempel
- et liflig syn
- brukt som adverb
- nybakt brød dufter liflig