Bokmålsordboka
liebhaber
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en liebhaber | liebhaberen | liebhabere | liebhaberne |
Uttale
libhaberOpphav
fra tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’Betydning og bruk
person som viser stor interesse for noe;
person som gjerne vil ha noe
Eksempel
- hun er liebhaber til den fine hytta