Bokmålsordboka
levemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en levemann | levemannen | levemenn | levemennene |
Opphav
etter tysk Lebemann; av fransk viveurBetydning og bruk
mann som fører et kostbart, raffinert og utsvevende liv;