Bokmålsordboka
lerke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lerke | lerken | lerker | lerkene |
| hunkjønn | ei/en lerke | lerka | ||
Opphav
norrønt lævirki; trolig fra lavtyskBetydning og bruk
fugl i lerkefamilien
Faste uttrykk
- blid/glad som en lerkei veldig godt og sprudlende humør
- treneren var blid som en lerke;
- hun ble glad som en lerke