Bokmålsordboka
løyert
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en løyert | løyerten | løyerter | løyertene |
Opphav
av nederlandsk luier ‘svøp, surring’Betydning og bruk
- øye eller ring av tauverk som festes til liket (2 på et seil, brukt for eksempel til å huke fast tau i
- om eldre forhold: poselignende plagg til å legge spedbarn i