Bokmålsordboka
avfette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avfette | avfetter | avfetta | har avfetta | avfett! |
| avfettet | har avfettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avfetta + substantiv | avfetta + substantiv | den/det avfetta + substantiv | avfetta + substantiv | avfettende |
| avfettet + substantiv | avfettet + substantiv | den/det avfettede + substantiv | avfettede + substantiv | |
| den/det avfettete + substantiv | avfettete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre fri for fettstoff
Eksempel
- overflaten må avfettes før den kan males