Bokmålsordboka
løkke 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en løkke | løkken | løkker | løkkene |
| hunkjønn | ei/en løkke | løkka | ||
Opphav
norrønt lykkja; samme opprinnelse som løkke (1Betydning og bruk
- inngjerdet stykke av innmark
- ubebygd tomt i en by
Eksempel
- spille fotball på løkka