Bokmålsordboka
legitimasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en legitimasjon | legitimasjonen | legitimasjoner | legitimasjonene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- det å legitimere (seg)
- papir (5) som stadfester hvem en er
Eksempel
- be om legitimasjon