Bokmålsordboka
legat 2
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et legat | legatet | legatlegater | legatalegatene |
Opphav
fra latin , av legare ‘testamentere’; jamfør legat (1Betydning og bruk
renter av en pengesum som i testament eller gavebrev er avsatt til et visst formål
Eksempel
- opprette et legat;
- søke på et legat