Bokmålsordboka
leddik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en leddik | leddiken | leddiker | leddikene |
Opphav
av lavtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’Betydning og bruk
lite, avdelt rom i en kiste eller en koffert