Bokmålsordboka
avdrift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avdrift | avdriften | avdrifter | avdriftene |
| hunkjønn | ei/en avdrift | avdrifta | ||
Betydning og bruk
for eksempel om båt, fly eller prosjektil: det å drive, vike av fra rett kurs på grunn av strøm, vind eller lignende
Eksempel
- ha avdrift