Bokmålsordboka
avdanket, avdanka
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
avdanka | avdanka | avdanka | avdanka |
avdanket | avdanket | avdankede | avdankede |
avdankete | avdankete |
Opphav
av tysk abdanken ‘takke til avskjed’Betydning og bruk
- om person: som ikke lenger har et arbeid, verv eller lignende
Eksempel
- en avdanket lærer
- om ting: gammel og ubrukelig;
Eksempel
- en avdanket lastebil