Bokmålsordboka
landvei, landveg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en landveg | landvegen | landveger | landvegene |
en landvei | landveien | landveier | landveiene |
Betydning og bruk
vei over land;
til forskjell fra luftvei (2) og sjøvei (1)
Eksempel
- fare landveien