Bokmålsordboka
landsknekt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landsknekt | landsknekten | landsknekter | landsknektene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
leid fotsoldat på 1400-, 1500- og 1600-tallet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landsknekt | landsknekten | landsknekter | landsknektene |